1. Byrjing

(инструментал)

2. Arntor, Ein Windir

Da va i Kaupanger syslemennedn hildt ti, han Ivar Dape е ain svikar ti.
Han Sverre Sigurdssån dai sverga ti, henta inn skatte, aojifte å
maira ti.
Støao ti Saongdøledn va'kkje hjao svikaren Kong Sverre, men han
Magnus Erlingssån berre.
Han Kong Sverre va redde fø å møssa Sågn, ti Magnus
dan ekta kongssån.
Like før Jol i edlevaaottitri, kravde syslepakke ekstra yting,
ti jolavaisla fø seg sjøl å nåken i.
Blobade skolde trast skji.
Arntor frao Kvaole i spissen, me Isak Torjilssån, sønedn has
Arnjeir prest,
Gaute å Karlsshåve.
Dissa staute karadn, Saogndøle, Aisbyggje å Kaupaongsmenn,
gjikk mot syslepakke kvitmessedag.
Arge å fodle ao hat.
Eplekjekke Ivar Dape ba om grid,
Arntor å karadn lyste ut krig.
Itte at øks om håve has svinga, va'kkje da mykje grid atte i
bringao.
Aover midnatt va mannadrape, pao tjuvpakk å kjeltringa,
svaiti å han Ivar Dape aover.
Å Jol da vart i Saogndal

3. Kong Hydnes Haug

Yst i ran mektige Norafjorn, frao gudn Nor si ti.
Yst i Lomeldi,
heimsta Slind vart 'a pao Hydneshaugen i ran sista helfti ao ra fjera
aorhondra lakt ain haug før ain windir.
Ai mannalaonge kjista ao stain so alder breste.
I kjistao ve hass høgre sia ait laongsverd laog, ai spenna ao
bråns kappao hass hildt,
Ve fotendn to lairka me bisk.
Utafø kjistao ve venstre gavlvaiggj, to spjut laog klar, håve
vendt mot vest.
Alt ti feri...
Men i førra aorhondra ottao børja, uvitande menn me hoga
fø jor,
rødde vekk fjortan aorhondra sjilefri i trihondra børe me stain.
Uvitande dai va om ottao, gudadn sitt raseri skapte.
Dan ivigvarande ottao so framleis herska haimst i Slind dan dag i dag.
Dar e ai bysle stemning, ait mørke follt ao kjainsle,
guda so kan ta frao reg da ain traingje meste, ait sinnelag.
Framleis ha maonge otta før å ferdast mødlo Saoknardalr
å Laikvangir itte kvelda fitabil.
Kong Hydnes haug...

4. Svartesmeden Og Lundamyrstrollet

Svartesmien budde pao Bjeddla i Saogndal.
Da va dai daga dao ra draiv trådl i adle grende, or haug å hamra,
adle staa i frao, å gjore jabnast ubya.
Some hadde tihelde aolmannavegen å skremde live ao farande fålk
itte aodaga;
da felaste ao dissa va Lundemyrstrodle so hildt seg pao Londamyri midt i
tjokkaste bøgdi.
Svartesmien aotte ait trållsverd, Flusi nabne va.
So hende da ain laurdagskveld at han etla seg pao utfer.
Han stelde seg, stakk Flusi i slirao,
tok ni bakkadn å følde vegen haim onde londadn dar han hadde myri
framføre seg.
Ho skjain å blainkte i maonaskjine.
Å no saog han Londamyrstrådle so laog å sov,
styggjele stort å hadde braitt seg midt ut yve myri.
Men dao rann sinne i svartesmien, aotte han makt å sverd,
so fekk han no råyna daim bi gjera ende pao uvite.
Darme raiv han Flusi å rik staole rett i bringao pao ra.
Dao vakna fodla trådle å skvatt opp,
da vrai seg onde styngjen å fraista kvitta seg me sverdet.
"Stikk å drag" skraik trådle å tainkte å fao
Svartesmien ti å dra sverde aott seg atte.
"Lat staonda so staind ti maondags" sa smien,
å darme drog han vegen sin viare ti sjøs.
No laut trådle ti.
Dao Svartesmien for haimatte, va ra daudt, å so stakk han Flusi i slirao.
Men dao åpna ra seg tri porta hiti Låftesnesfjedle,
å utao dai urde å krauk ra trådl, smaoe å store.
"No e bestn daue, no e bestn daue!" skraik rai.
So kom dai å tok Londamyrstrådle mødlo seg å drog ra
me aover fjorn å inn igjøno ran støste portn.
Dar kvark trådlatye.
Siao lit portadn seg atte, å fjedle gjåymde ra skremlige
følgje i faonge sitt.
I laonge tie ittepao ottast fålk å fara her, å helst om
kveldadn.
Da blainkte so onderle rao nire pao myri i maonaskjine.
Skrymsledn råyvde seg, å ri tyktest håyra trådlaskrik
gjøno daln.
Kan henda trådli va attekåmne.

5. Kampen

Føste gaongen di kom va ra med kvite krist å kråss,
maonge ao åss nekta å ta imot dinna bysle krist, men nåken ao
åss svikta.
Jor å stidling i stan før haidn skjikk.
No mao mi ao å lima, ain kamp mot kristne fanta.
Torshammaren vart knuste, irstatta me ain kråss.
Sjonging ao tona, irstatta me bysle or.
Bloting føbåe, irstatta me gustineste.
Håvi vart brende, irstatta me kjørkje.
No mao mi ao å lima, ain kamp mot kristne fanta.
Dan andre gaongen di kom va ra so bedrevitara me sokadla konnskap.
Maonge ao åss nekta å verta so byfanta, nåken ao åss
svikta.
Status å innpass i stan før sont bondevit.
No mao mi ao å lima, ain kamp mot byfanta.
Hauga å vådla føsvinde, store bygj å bue.
Spraoke vaort vert utvatna, ao ti å, i ti e.
Bjor å laug, ti søte vin å rapavatn.
Fjøsbrok å trisko, ti vie brøke å tåskne sko.
No mao mi ao å lima, ain kamp mot byfanta.

6. Saknet

Mørke spaigla mine kjainsle, men da e ait hål i spaiggedl.
Ait hål so ikkje enda, akkorat so sakne i sjeli mi.
Håle e so sakne i sjeli mi.
Sakne e so håle, endelaust...
Sakne itte nåke inårmt so eg hadde, da eg hadde va lika stort so
sakne, inårmt...
Eg lika smerte, men eg lika ra igentle ikkje...
Eg skrike, men eg skrike igentle ikkje...
Eg dåyr, men eg dåyr igentle ikkje...
Eg sakna...
Fø meg e mørke so dagen fø deg å ri andre.
Fø meg e dagen so mørke fø deg å ri andre.
Fø meg e skrike so lattern fø deg å ri andre.
Fø meg e dauen so live fø deg å ri andre.
Dystert da e, å tainkja slik,
dystert da e, å vera slik,
dystert da e, å liva slik,
dystert da e, eg lika ra slik...
Dystert e ra å dystert ska ra vera.
Mørt e ra å mørt ska ra vera.
Ont e ra å ont ska ra vera.
Sakne e rar, men da ska rar ikkje vera...
Da ain ikkje bør gjera e da eg sakna meste,
da ain ikkje bør saia e da eg sakna meste,
du skjønna kå eg maina, da e deg eg sakna adle meste...
Da eg ha møst ha saora, da vi'kkje bedra seg me aori.
Da ha berra våre ont, å sakna ha våre tongt.
Smerte, no lika e'ra...
Skrik, no skrike eg...
Dau, no dåyr eg...
Sakn, eg sakna reg...
Eg dåyr fø'ra eg sakna...
Å eg sakna itte dauen..

7. Ending

(Outro)